lørdag 5. mars 2011

Han som glatt danket ut Petter Northug

Her om dagen MÅTTE jeg flere ting.  Først måtte jeg gjøre ferdig noe på jobb til tross for at jeg ikke hadde tid. Så måtte jeg rekke bussen til ikea, fordi jeg måtte kjøpe noen ting som jeg måtte ha klart til den tilstelningen jeg desverre måtte på til helgen. Og jeg måtte være tilbake i byen om bare 1 time. I tillegg måtte jeg holde balansen i høy hæler på de isete fortauene over bakke bro, passe på å svinge inn riktig gate til Hotell Britannia og ikke bli påkjørt da jeg strente over gaten på rød mann.

Jeg hadde nok et litt strengt uttrykk i ansiktet. Rynkede bryn og stram kjeve. Blodsmak i munnen. Jeg var beredt til å ta ting alvorlig, kan man si. Jeg kikket på klokken og måtte til min store frustrasjon sette opp farten. 25 benbrudd i Trondheim by, bare i går. Jeg bannet for at jeg hadde ballet meg selv inn i en uendelig rekke av 'måtte'.

Og plutselig stod han der. En ung, kjekk mann i en tøff grå vadmelsfrakk. Han smilte stort og varmt, stoppet opp på siden av fortauet, slo ut med armene og sa med en stemme full av optimisme og på kav tromsøværing: E det mæ du spreng ætter?

Var ikke det nydelig? Knusbedårende! En ekte magiker. En ekte helt. Slike menn vil gamle Norge ha!

Smil og smelt.