960 klemmer

Kjære dere alle,

noe av det beste som finnes er klemmer. Det mener jeg helt bestemt. Det er det beste som finnes og like viktig som demokratiet, oppfinnelsen av hjulet og trær. Og jeg vet ikke helt i hvilken ende jeg skal begynne i, for det er så mange ting jeg har lyst til å si om klemmer og klemming. Det popper opp veldig mange ting på en gang når jeg setter meg ned for å formulere ord og vendinger om varme, gode, samlende klemmer.

Jeg har nærmest et religiøst forhold til det å få og det å gi klemmer;  de store spørsmålene henger nært sammen med denne herlige gesten. Som for eksempel liv, død, meningen med livet, savn, tap, jubel, begynnelse og slutt. Og klemmen er en følgesvenn til så mange av følelsene våre. Når vi gråter, når vi ler, når vi blir flaue, når vi ikke føler oss mer verdt enn en muselort eller når vi er på toppen av verden og tror vi kan slåss med og beseire en bjørn om det så skulle være nødvendig. Uansett - klemmen er forhåpentligvis ikke langt unna.

Jeg har mye å si om klemming og jeg kommer tilbake til det ved en senere anledning, men i kveld skal jeg nøye meg med å si følgende:

Om 12 timer og 40 minutter får jeg en klem som jeg gleder meg veldig til og ca 3 timer etter det får jeg enda en klem som jeg gleder meg like mye til. Dette er mennesker som har vært i livet mitt lenge, som jeg setter veldig stor pris på og som jeg ikke har sett på en stund. Herlighet så fint det skal bli! Og så viktig det er så sette pris på at vi får denne anledningen!

For se her: Forventet levealder for kvinner på vår alder i Norge i dag, er 83 år. Noe som vil si at vi har 48 år igjen å leve. Hvis vi fortsetter å bo på ulike kanter av landet, så er vi heldige om vi ser hverandre en gang i måneden. Ofte er det noe som kommer i veien, og vi må alltid regne med litt svinn, så la oss derfor si at på disse 48 årene så har vi 480 anledninger til å klemmes.

Det er ikke for mye. Takk og pris så innebærer hver anledning minst to klemmer, for vi er glade for å se hverandre igjen og vi ønsker å gi noe av oss selv, gi litt varme, når vi ser den andre dra. Så da er vi oppe i 960 klemmer. Det er ikke for mange. Slett ikke. Det er for få.

De aller beste ønsker, og selvfølgelig, gode klemmer fra meg til dere.

En skikkelig god spinatsuppe

Hvis jeg lager mat på en måte hvor jeg får uttrykke nysgjerrighet og kreativitet - så liker jeg det. Men hvis jeg skal følge en oppskrift synes jeg straks sjarmen er borte. Kanskje med unntak av Indisk mat, for der er det nok farger og dufter til å holde sansene begeistret.

I dag har jeg laget en skikkelig god spinatsuppe. Jeg spiste opp alt selv, men det er egentlig nok til to personer. Jeg bare klarte ikke å la være! Den var så god at både jeg og min indre gyldne ku, svingte oss omkring på kjøkkenet etter å ha prøvesmakt fra gryten.

Her er en slags oppskrift:

Du trenger: fersk ingefær, fersk chilli, fersk hvitløk, frisk spinat, lime, creme fraiche e.l., fetaost i terninger, grønnsaksbuljong og egg.

(Hvis du skal ha hvitløksbaguetter til, så sett på ovnen først. Det er irriterende hvis du må vente på dem til slutt).

Ta fram jerngryten eller en panne. Kutt opp fersk ingefær (ca to centimeter av en passe bred rot) , ca to, tre (kanskje fire hvis det er noen som er forkjølet) fedd hvitløk og nesten en hel chilli (kutt helt opp til det punktet hvor du har fått med noen av de sterke, gode frøene og brun alt dette i olje. Ikke bruk viften! Glem den og rop på de andre slik at de også kan nyte den delige lukten! Når den fantastiske duften har spredd seg til et annet rom, er det antakeligvis ferdig.

Tilsett en pose spinat (stort sett er de på 500 gram) og ønsk deg at økologiske råvarer var billigere og lettere tilgjengelig. La spinaten dette sammen, undre deg litt over hvor lite det faktisk ble og kjør hele greien i en kjøkkenmaskin av et slag. OG NÅ er det bare å puste dypt noen ganger, takke for at du lever og har helsen i behold OG kan se rett inn i den mest fantastiske grønnfargen! Ikke glem å vise den fram til de andre, hvis du er så heldig å han noen der.

Hell alt tilbake i gryten, tilsett 5 dl vann, 1 terning grønnsaksbuljong og tja...en halv boks creme fraiche eller rømme eller philadelfiaost eller litt fløte, alt etter hva du har, suppen skal bare kremes litt. Og det siste du tilsetter er saften av en halv lime.

La den putre med lokk på mens du koker eggene. Jeg liker å porsjere dem, fordi jeg fryder meg sånn av å slippe et rått egg ned i kokende vann. Men kokte egg går selvsgagt også fint.

Legge eggene i skålene, hvis du har litt fetaost i kjøleskapet legger du noen terninger i skålene også. Og så den nydelige grønne suppen oppi ;)

God apetitt!