lørdag 2. oktober 2010

Ompa til du dør

Jeg kommer rett fra en innflyttningsfest. Et stort norsk oljeselskap har flyttet inn på en av de sentrale tomtene på torget i Trondheim og dette vil de altså feire på trøndersk vis, med folkefest og litt reklame. Jeg lot meg kjøpe og fikk høre mye bra musikk.

Men så, da hele torget vugget i takt til Tre Små Kinesere, tenkte jeg at jammen er ikke torget forandret nå. På dagen skjer her helt andre ting. Nå synger tusenvis av mennesker "fin du er så fin, du er min hjertemedisin", mens på dagtid kryr her av mennesker som skal fra et sted til en annet og tilfeldigvis krysser torget, salgsboder, ungdom som egentlig skulle vært på skolen, par som kliner på benkene, gamle mennesker som tar seg en hvil på en benk, duer, spurv... hmmm....vent litt... her er noe som ikke stemmer. Jeg vet hvor de gamle er nå. De er hjemme. Og jeg vet hvor ungdommen er. De står fremme ved scenen og venter på at Kaizer Orchestra skal komme på scenen. Og mange av de som er mer midt i livet, som krysser torget på vei til og fra jobb, de er også her nå og synger med på sanger fra de den tid de var russ og det som verre var.

Men hvor er fuglene som ellers alltid er å se på torget? De kan jo umulig være her nå. Ingen spurv eller due sitter på benkene omkring og digger dæljing på oljefat og ompa til vi dør. Det kan kanskje hende at de mest robuste i spurveflokken, eventuelt noen av måsene, satte pris på Trondheimsolistenes framføring av Puchini, men jeg tviler.

Og ingen har spurt dem, spurvene altså. Jeg vil i alle fall bli svært overrasket hvis arrangørene hadde varslet dem på forhånd. Jeg tror heller ikke jeg hadde turt, i redsel for å bli latterliggjort, å ta ordet på prosjektmøtet å si for eksempel: "Vi vet jo at dyrene og fuglene blir redde når det sendes opp fyrverkeri, tror dere det kan være vanskelig for spurven, duene og måsene når vi holder konsert og spiller vanvittig høy musikk? Det er kanskje også en utfordring at spurven henter mye av maten sin på torget og at det denne ettermiddagen/kvelden ikke blir noe kvelds på dem, skulle vi satt opp en matstasjon?"

Hvor drar de? Til vennene sine på Lade kanskje? Det er i så fall en lang flytur for de minste. Eller på hi siden av Nidarosdommen? Der er de i ly for lyden og har utsikt til Samfundet.

Hvis noen vet hvor de holder til mens trønderne rocker på torget, så gi gjerne beskjed. Neste gang drar jeg dit. Til lyden av kvirrevitt og vingesus.

2 kommentarer:

  1. Takk for en underfundig historie, herlig vending og artig tankespill.
    Sitter å smiler litt etter å ha lest bloggen din istedenfor å gjøre det jeg skulle har gjort på jobben, brukt tid er nok verdt det for meg og flere. Gleder meg til neste tilskudd fra deg.
    Stå på.

    SvarSlett
  2. Tusen takk, Anonym. Føler meg priviligert som får litt av arbeidstiden din :) Og hvis disse bloggpostene kan bringe noe godt, som et smil for eksempel, inn i verden, så er det verdt det.

    Våre indre gylne kyr heier på oss!

    Mvh

    Margrethe

    SvarSlett