fredag 16. september 2011

Tankens begynnelse

En gang for noen år siden, reiste jeg til København. Det var en tur helt uten høydepunkter og alt det hyggelige jeg hadde håpet på skulle skje, det uteble. Men solen skinte og jeg tok med meg hotellets håndduk, litt mat og drikke til en park. Så kunne jeg sitte der å irritere meg over hvor teit jeg hadde vært og at turen i tillegg hadde kostet meg penger jeg egentlig ikke hadde.

Etter en stund ble jeg veldig varm i ansiktet og husket at jeg ikke hadde solkrem med. Derfor snudde jeg ryggen til solen og istedenfor å ha utsikt til slottet, såg jeg nå på en student som satt bøyd over bøkene sine. Hun lente seg over bordet og skubbet i samme bevegelse en av bøkene sine på bakken. Og den lyden likte jeg. Humøret mitt forandret seg og nye tanker formet seg. Tanker om hvor tett sammenvevd bevegelse og tanke er, hvor nært fotvilelse og energi kan være.

Så jeg løftet opp blyanten og skrev om tankens begynnelse og fortsettelse. Igjen er vi et sted hvor ord egentlig ikke strekker til. Men jeg stopper ikke av den grunn. Takk for at du leser.

Et sted i dunket fra en bok som faller på gulvet
er begynnelsen på en linje
Et sted i lyden av regnet som treffer taket og sildrer i takrenner og langs yttervegger
er grepene til en ny låt
Et sted mellom krøllete hvite laken og min gåsehud er hans energi.
Et sted i seg selv er alt det samme. Seg selv tangerer seg selv i en saltomoratale.

Et sted i sommerfuglens dans over grønne gressplener med hvite og gule Margueritter, er dikterens fortvilelse.
Et sted i tenåringen som går hjem fra skolen alene, finnes vinden som lar tusen blader røre hverandre på en gang, som bærer suset gjennom parken og som bryter opp sultne knottsvermer.
Et sted i barnets skrik er den voksnes ønske om å slippe.
Et sted i barberbladets myke berøring og røde spor
er lidenskapens intensitet og drømmenes kraft.

Og et sted i seg selv.
Mellom mennesker, et sted mellom tjue og tretti centimeter, danser sjelene.
Her slites benets marg.
Her skjerpes sansene.
Her beveges skjebnene og svimler følelsene.

Her spirer blomstene! Her dør fuglene! Her jager vindene!

Lytt! Gå ikke glipp av begynnelsen!


For her endres pulsslagene. 
Her dør likegyldigheten.


Her bukker hjertene til hverandre.
Før kamp. I respekt. I gjenkjennelse.


3 kommentarer: