4 deilige kilo med is...

... godt fordelt på hofter og lår og mage og rumpe. Jeg er fornøyd :) For det er ikke til å komme forbi at det er med isen og kiloene, som med kattene og hårene: Du får ikke det ene uten det andre. Og hvis du da virkelig, virkelig, virkelig elsker is eller katter, ja, så er den beste løsningen og favne om både fordelene og ulempene.

Jeg velger å se på de kiloene som at jeg nå, og en stund framover, er omfavnet av eksklusive, smaksatte sommerminner - og jeg verdsetter dem høyt. Jeg ville ikke byttet bort et eneste gram smør, smil eller gledens utsagn. For det deilige med disse kiloene er jo at de ble mine i godt selskap. Iskilo er fantastisk trivelige kilo, kanskje de aller triveligste.

Det er derfor med et visst vemod jeg tenker på at de skal forlate meg. Heldigvis skjer det i et såpass lavt tempo at jeg rekker å kysse dem takk og adjø, før de forsvinner.

Utover høsten vil gram etter gram med etterlatenskaper av is forlate meg. De vil holde meg varm og frisk i kinnene, forbrennes og blande seg med nye gode høstminner de selv er med på å lage. En dæsj pistasjis møter en bukett røsslyng, en kule stracciatella bukker for en gyllengul bjørkeskog og uttallige skjeer med pasjonsfruktsorbet lister seg stille vekk når jeg bøyer meg ned for å plukke en håndfull knallrød tyttebær.

Eller når jeg til vinteren er på vei til og fra jobb. I snøslapps og regn og kulde som kryper inn under klærne, kan kalorier og sommerminner synge en varmende duett: Takk og lov for at jeg momset i meg den kjempestore softisen a og jeg spiste på moloen i Bodø! Det var ferske reker og loff og majones og måser og turister og musserende vin og garvede fiskere og lukten av hav og uttklekkeing av forretningsideer (også de med topping).

Eller hva med den pinneisen som smakte kjempegodt etter grottetur i Mo i Rana sammen med b? Bare tyve minutter før den isen, satt vi i snøen, utslåtte av glede over vårens første solstråler. Endelig sol! Endelig vår! Vi ble selvfølgelig lurt! (Men det er så lett å tro på våren når både sol og is er tilstede!). Og sommerkvelden på Stjørdal med c, vi spiste softis med strø både oppå og under (dere vet hvor irriterende det er å ikke ha igjen sjokoladestrø til de siste munnfullene) og vi tuslet omkring i de samme gatene som vi gjorde ugagn i da vi var fjortiser. En uforglemmelig kveld.

Og der er mange fler: Middagene med d og e hvor isen alltid har følge av fruktsalat, neonfargede småis fra fryseren som får barneøyne til å glitre og tro på mirakler, f som ble fra seg av lykke da hun fant pæreis i butikken, sakte skritt og gode smil og mmmm.... fra g når vi tusler over Torgallmenningen i Bergen og er skjønt enige om at kvalitet er nøkkelen til det meste, meldingen fra h om å møtes for å ta den årlige isen på bryggen, der hvor vi får kuleis OG softis i samme kjeks...

Sommeren er ikke over ennå, det er ennå tid: Del en is :) Gjerne med meg! Jeg er klar!