torsdag 15. juli 2010

Ukul bærte

Sist lørdag gikk en venninne og jeg opp Munkegata i Trondheim. Det er en staselig gate, med brede fortau og store flotte trær. Klokken var så mye klokken bruker å være når en har drukket tre pils i kveldssolen. Vi hadde akkurat passert Stiftsgården (dere vet, dit Märtha og Ari spaserte etter vielsen) og i mot oss kom fire unge menn leende og fjasende ned gaten. De var stilige i tøyet, stylet på håret, hadde en frisk gyllenbrun farge i fjeset og jeg tror ikke jeg tar munnen for full når jeg antar at de var ganske sikre på at det ble damer på dem denne kvelden.

Da de var ca fire meter fra oss, kastet den ene av dem en halvfull ølboks mot en søppeldunk. Men han bommet og ølboksen snurret ut i gaten og etterlot seg striper av øl. De lo. Høyt og tydelig, samtidig som ingen av dem gjorde tegn til å skulle bruke noen av treningssentermusklene sine til å plukke opp ølboksen. De var på topp, de hadde dagen, de var så kule at de kunne gjøre hva som helst og komme unna med det. De kan være ganske deilige de øyeblikkene der, ikke sant? Hakuna Matata...

Bare to sekunder etterpå sto han som kastet ølboksen ansikt til ansikt med meg. Jeg sa: Den boksen du kastet synes jeg du skal plukke opp. Hvem tror du rydder etter deg?

Og i løpet av de få sekundene det tok å si den setningen forvandlet holdningen hans seg fra uovervinnelig til 'du har helt rett, jeg glemte meg, jeg skal plukke den opp med en gang'. Og han gjorde det og vi smilte til hverandre og jeg tenkte at det var jammen fint at han ryddet etter seg og han tenkte at det var jammen feil dame og kaste ølbokser foran. Og kanskje tenkte han også: Ukul bærte, hun der...

Det har han helt rett i.

Men hva er det beste? Ikke bry seg eller si i fra? Ukul bærte eller likegyldig bærte? Hva ville du gjort? Er det bare teit å bry seg med sånne ting?

4 kommentarer:

  1. Egentlig tror jeg at han syntes at du var en kul bærte, som turte å si i fra at det var ukult å ikke plukke opp etter seg.
    Hadde en lignende opplevelse for noen år siden. Utenfor en butikk stod det en gjeng med de kuleste i verden. 15 til 18 år. Med skyggeluen (hehe) alle veier. En av de guttene slapp noe emballasje på bakken rett ved avfallssdunken. Idet jeg gikk forbi spurte jeg pent om han kunne plukke den opp å legge den i dunken. Hah, sa alle; men etter han hadde tenkt seg om så gjorde han som jeg spurte om. Jeg så det i sidesynet når jeg gikk der fra. Flink gutt.
    Jeg tror det er lettere å få gutter til å gjøre noe slikt. Kan jeg ha rett?

    Trond-Sture

    SvarSlett
  2. Hei Trond-Sture,
    hjertelig takk for kommentar og historie:) Jeg synes det var veldig fint at du spurte han og at han gjorde det da han fikk tenkt seg litt om. Men om det er lettere å få gutter til å gjøre slikt? Jeg vet ikke. Jeg håper ikke det, jeg håper en jente også ville plukket opp ølboksen eller emballasjen, men du har kanskje opplevd noe annet? Vi får prøve det ut :)

    SvarSlett
  3. man bør jo si fra uansett, kankje med vekslende hell, som da jeg traff en full fyr rundt 30 som hoppet og spratt rundt i sjøgata i Bodø med en livbøye rundt livet. Dete syns han var veldig tøft, og da jeg gjorde han oppmerksom på at denne bøyen skulle henge på stativet sitt på kaia, fikk jeg beskjed om at jeg kunne dra innerst inn i helvete, eller så skulle han knuse trynet mitt som det så fint heter, Vel, jeg gjorde ikke mer ut av denne saken og ruslet hjem, livbøyen er vel på vidvanke ennå
    Rune P

    SvarSlett
  4. Kjære Rune P,
    du hadde virkelig fortjent bedre! Slike mennesker som deg, som har hjertet og vettet på rett sted og som sier i fra når det trengs, de heier jeg på! Takk for insatsen!

    SvarSlett